Herrens høytider

Da Gud skapte lys på himmelhvelvingen ble de til for å skille dagen fra natten, og for å angi årstider, dager og år (1. Mosebok 1 vers 14).  Ordet årstider er det samme hebraiske ordet som Gud brukte da Han fortalte Moses om Herrens høytider, som skulle utropes som hellige samlinger (3. Mosebok 23 vers 2).  Ved skapelsen ble det altså bestemt at mennesket trengte noe for å fastsette Herrens høytider.  Disse høytidsdagene skulle brukes til forsamling.

Like før Israel dro ut av Egypt ga Gud instrukser til Moses om påskefeiringen.  På den 14. dag i måneden Abib skulle de slakte påskelammet (2. Mosebok 12 vers 6).  Lammet skulle spises samme kvelden (vers 8), og blodet skulle strykes på dørkarmen og dørbjelken.  Den kvelden gikk Herren ut og drepte alle førstefødte i Egypt, men Han gikk forbi de husene som hadde lammets blod på dørbjelken og dørkarmene (vers 23).

Påske som høytid fantes før folket Israel ble ført ut av Egypt.   Den ble ikke feiret på samme måten, men selve høytiden fantes fra skapelsen.  Ordet høytid blir brukt for tidspunktet Gud besøkte Abraham (1. Mosebok 18 vers 14).  Det hebraiske ordet for høytid her blir vanligvis ikke oversatt med ordet høytid, men dessverre som fastsatt eller bestemt tid.  Moses forteller oss om Påsken: "På den dagen da de 430 år var til ende, drog alle Herrens hærer ut av Egypt" (2. Mosebok 12 vers 41).

Den greske versjonen av det gamle testamentet forteller oss at Israels barn bodde både i Egypt og Kanaan i 430 år (vers 40).  Israel var i Egypt i 4 generasjoner (se Moses slektstavle i 2. Mosebok 6).  Dette stemmer overens med profetien til Abraham.  Gud sa at Abraham skulle få barn, og at de "i det fjerde slektsledd" skulle vende tilbake til Kanaan (1. Mosebok 15 vers 16).

Noe hadde altså skjedd 430 år tidligere på samme tidspunkt, på samme høytid, før Israel dro til Egypt.  Det peker derfor sannsynligvis tilbake til året Isak ble født.  Da Gud kalte Abraham sa Han: "i deg skal alle slekter på jorden bli velsignet" (1. Mosebok 12 vers 3).  Abraham skulle bli Kristus forfader.  Noen år senere forteller Gud Abraham, at Kristus skal komme fra Isak.  Isak ble født på en høytidsdag, på den fastsatte tiden Gud hadde sagt (1. Mosebok 17 vers 21, 1. Mosebok 18 vers 14 og 1. Mosebok 21 vers 2).  Isak er den første av Abrahams ætt som skulle være en fremmed, både i Kanaan og i Egypt.  Isak ble født året etter ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra.  Legg merke til at usyret brød ble spist da Lot ble ført ut av Sodoma (1. Mosebok 19 vers 3).  Ved påsken spises usyret brød.

Mens folket Israel var i ørkenen fikk de nye regler om påskefeiringen.  De skulle ikke feire den hjemme, men dra ut til stedet hvor tabernakelet, og senere, templet befant seg, for å ofre påskelammet (5. Mosebok 16 vers 1-6).  Senere gir Jesus enda flere regler angående påskefeiringen.  Han er påskelammet for oss i dag (1 Korinterbrev 5 vers 7).

Ved Påsken skulle Israelittene fjerne all surdeig fra husene sine (2. Mosebok 23 vers 15), og spise kun usyret brød i 7 dager, fra den 15. til og med den 21. i måneden Abib (vers 18,19).  Usyret brød, det vil si brød som ikke hadde blitt hevet, flatbrød.  Påskefeiringen og de usyrede brøds dager var en evig lov (vers 14, 17), som Israelittene burde holde til evig tid (vers 24, 25).  Påsken og usyret brød gikk sammen.  De usyrede brøds dager innholder to helligdager, den første og den siste dag i denne høytid (3. Mosebok 23 vers 8).

Like før Jesus Kristus ble drept holdt Han på med forberedelsen til påsken, og de usyrede brøds dager.  Han sendte sine disipler ut for å finne et egnet sted (Lukas' evangelium 22 vers 1-14), som måtte renses.  Og kvelden før Han ble drept holdt Han nattverd der.  Påskebrødet forestilte Hans legemet, og blodet den nye pakten (vers 19, 20).  Han oppfordret sine disipler til å fortsette med denne tradisjonen (vers 19), til minne om Han.  Han lengtet så inderlig å delta i denne påskefeiringen, men dette året ble det annerledes.  Det var Han som ble påskelammet (1. Korinterbrev 5 vers 7).

Kvelden etter denne nattverden feires utgangen av Egypt.  På denne kvelden spises påskelammet (2. Mosebok 12 vers 8), dette lammet peker på Jesu korsfestelse, Jesus dødde for å befri oss.  Han kjøpte oss (1. Korinterbrev 6 vers 20 ).  Denne kvelden er også begynnelsen av de syv usyrede brøds dager.

Jesus ble altså korsfestet på samme tid som påskelammene ble slaktet i templet (Johannes evangelium 19 vers 31, 42).  Det skjedde på selve forberedelsesdagen til påskemåltidet (Johannes evangelium 18 vers 28).  Jesus vil derfor at vi minner Hans død på denne kvelden før Påske.  Dette var kvelden Han inngikk en ny pakt i Sitt blod med sine disipler (1. Korinterbrev 11 vers 24-26).  Denne kvelden vasket Han også føttene til sine disipler (Johannes' evangelium 13 vers 4-5).  Dette var noe Han ønsket at de skulle fortsette med, for å minne dem om at de ble kalt til å tjene hverandre (vers 14-16).

Vi finner de usyrede brøds dager nevnt to ganger i Apostlenes gjerninger.  Apostelen Peter ble satt fri fra fengsel i de usyrede brøds dager.  En engel kom og befridde han (Apostlenes gjerninger 12 vers 1-11).  Vi leser også at apostelen Paulus var i Filippi for de usyrede brøds dager (Apostlenes gjerninger 20 vers 6), noe som tyder på at høytiden fortsatt var viktig.  Senere oppfordret Paulus menigheten i Korint, om å holde den usyrede brøds høytid (1 Korinterbrev 5 vers 8).   Han visste at det var Herrens høytid, og at den skulle feires til evig tid .

Neste høytid som blir nevnt i Bibelen har forskjellige navn.  Den blir kalt høytiden for første grøden i 2. Mosebok 16 vers 16.  Senere kalles den Ukenes høytid (5. Mosebok 16 vers 10).  Dette var en høytid som varte i 7 uker.  En høytid som skulle avsluttes med en hellig dag som man måtte regne seg frem til (3. Mosebok 23 vers 15-16, 21).  Denne regningen begynte i de usyrede brøds dager, på en søndag (3. Mosebok 23 vers 10,11; Josvasbok 5 vers 10,11).  Fra den første dagen de spiste korn i det lovede land skulle de begynne å telle 50 dager (3. Mosebok 23 vers 14).

Dagen som de begynte å telle på var alltid en søndag, dagen etter sabbaten (vers 15).  Denne dagen måtte Israelittene dra til presten med et kornbånd som skulle løftes for Herrens åsyn (vers 10).  Etter at Jesus sto opp fra de døde forteller Han Maria: "Ikke rør Meg, for Jeg er ennå ikke fart opp til Min Far..." (Johannes' evangelium 20 vers 17).  Han måtte vise seg frem, før Han kunne la disiplene røre på Han, slik som kornbåndet måtte løftes før det nye kornet kunne spises.  Jesus blir kalt førstegrøden av dem som er sovnet inn og oppstått fra de døde (1. Korinterbrev 15 vers 20, 23).

Pinsen var en viktig dag før Israelittene kom til landet Kanaan.  Om man følger nøye Israelittenes vandring i ørkenen, vil man oppdage at selve loven ble gitt ved Pinsen.  I det Nye Testamentet har Ukenes Høytid fått navnet Pinsen (Apostlenes gjerninger 2 vers 1).  Pinsen kommer fra det greske ordet for den femtiende dag, og på denne dagen kom den Hellige Ånd, nøyaktig 50 dager etter Jesu oppstandelse (vers 2-4).  Siden man begynner å telle seg frem til Pinse på en søndag, er denne høytiden alltid på en søndag.

Ved innhøsting av den første grøden fikk Israelittene beskjed, at de ikke skulle skjære helt ut til kantene og heller ikke høste inn det som ble stående igjen (3. Mosebok 23 vers 22).  Dette skulle bli igjen til de fattige og fremmede.  De skulle heller ikke holde etterhøst i vingården (3. Mosebok 19 vers 10).  Da Rut, oldemoren til kong David, kom til Israel kunne hun derfor gå og sanke aks på åkeren, fordi Guds lov krevde at noe ble igjen til de fattige (Rut 2 vers 3-4).

Den første dagen i den syvende måneden er basunenes høytid (3. Mosebok 23 vers 24-25).  Dette er nyttårsdagen for jødene.  Trompeter, og basuner ble blåst på alle høytidsdager og ny månedsdager, det vil si den første dagen i hver måned (4. Mosebok 10 vers 10).  De ble brukt for å samle folket. 

Basunenes høytid er en minnedag (3. Mosebok 23 vers 24).  Dagen minner oss på skapelsesdagen da "morgenstjernene var sammen i jubel, og alle Guds sønner ropte i fryd" (Jobs bok 38:7).

Basuner ble brukt for å utrope krig (4. Mosebok 10 vers 9).  Da Josva tok byen Jeriko blåste prestene i basunene (Josva 6 vers 4, 5 & 20).  Da Dommeren Gideon slo Midjanitten med kun 300 menn, blåste de i basunene (Dommernes bok 7 vers 22).  Basunen varsler om krig, og den blåser ved Herrens dag (Profeten Joel 2 vers 1-11).  I Johannes' Åpenbaring finner man syv engler som kommer til å blåse i syv basuner like før Jesu gjenkomst (Johannes' Åpenbaring 8 vers 2)  Alle disse basunene brukes for å varsle om katastrofer og kriger som kommer.

Ved den syvende basun annonserer engelen: "Denne verdens riker tilhører nå vår Herre og Hans Kristus, og Han skal herske som konge i all evighet!" (Johannes' Åpenbaring 11 vers 15).  Ved Jesu gjenkomst sender Gud altså engler med en mektig basunrøst for å samle sammen Guds utvalgte (Matteus' evangelium 24 vers 31).  Paulus forteller oss at oppstandelsen også skjer ved den siste basun (1. Korinterbrev 15 vers 51-52; 1. Tessalonikerbrev 4 vers 16).

Basunenes høytid forteller oss at Gud ikke vil tolerere alt som vi mennesker gjør, både mot hverandre og mot jorden vi bor på.  Guds vredes dag kommer, og med det Guds rike.  De døde skal leve igjen, og hele skapelsen vil lære å leve i harmoni med hverandre.

Den femte høytid er den mest alvorlige høytid.  Det skulle bli en faste dag.  Dagen skal være sabbat med høytidelig hvile (3. Mosebok 23 vers 32).  Dette er den eneste dag ypperstepresten fikk lov å gå inn i templets allerhelligste del.  Denne høytiden begynner om kvelden på den niende dagen i den syvende måneden og varer til kvelden neste dag.  Dagen er en evig lov (3. Mosebok 16 vers 31).

På forsoningsdagen skulle to geitebukker stilles frem for Herren (3. Mosebok 16 vers 7).  Ypperstepresten kastet lodd om disse to geitebukkene.  En bukk var for Herren og skulle bli ofret, mens den andre bukken skulle sendes ut i ørkenen (vers 9, 10).  Blodet fra Herrens bukk skulle stenkes på og foran nådestolen innerst inn i helligdommen (vers 15).  Etter dette skulle han ta den andre bukken og bekjenne alle folkets misgjerninger, overtredelser og synder på denne bukken (vers 21, 22), før den ble tatt bort og sluppet løs i ørkenen.

Forfatteren av brevet til Hebreerne sammenligner Jesus med ypperstepresten på forsoningsdagen.  Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, som er et bilde av den sanne helligdom, men inn i selve himmelen... for å ta bort synden ved å gi Seg Selv som offer (Hebreerbrevet 9 vers 24-26).  Gjennom Kristus har vi blitt forsonet med Gud.  Vi har blitt rettferdiggjort ved Hans blod, og frelst ved Hans liv (Romerbrevet 5 vers 9,10).

Da apostelen Paulus ble sent til Rom, seilte de om høsten.  Lukas forteller oss at det var farlig å seile fordi det var over fasten (Apostlenes Gjerninger 27 vers 9).  Fasten er navnet som ble gitt Forsoningsdagen, fordi man fastet på den dagen.  De seilte altså etter forsoningsdagen, dagen de minnet Jesu offer, og fastet på.  Forsoningsdagen minner oss om at vi har blitt tilgitt alt.  Gud forventer derfor at vi også tilgir alle som synder mot oss (Matteus evangelium 6 vers 14,15).

Den neste høytid er igjen en innhøstings høytid.  Denne faller om høsten, og begynner på den femtende dagen i den syvende måned (3. Mosebok 23 vers 39).  Den varer i syv dager og avsluttes med en åttende dag.  Høytiden er igjen en evig lov (vers 41).

Til denne høytiden skulle Israelittene lage hytter av palmegrener og løv (3. Mosebok 23 vers 40), ting som ville visne innenfor kort tid.  Løvhyttene ville minne dem om deres midlertidige boliger etter at de kom ut av landet Egypt.  Samtidig minner de oss i dag om livet.  Vi blir født, vi vokser, og blir gamle og visner bort.  Livet på denne jorden er kort.

Denne høytiden minner oss om at vi er fremmede og gjester på jorden (Salme 39 vers 13).  Vi ser frem til byen som har Gud til bygningsmann og skaper (Hebreerbrevet 11 vers 10).  Apostelen Paulus skrev: "For vi vet at om vårt jordiske hus, dette teltet, brytes ned, har vi en bygning av Gud, et hus som ikke er laget med hender, evig i himlene" (2. Korinterbrev 5 vers 1).  Vårt liv i dag kan sammenlignes med et telt, med en lovhytte, noe midlertidig, mens vi ser frem til noe evig.

Under løvhyttefesten innviet Kong Salomo tempelet (1. Kongebok 8 vers 2).  Etter at folket Israel kom tilbake fra Babylon og fangeskap, var løvhyttefesten den første høytid som ble feiret (Esra 3 vers 4).  Ved Jesu gjenkomst er det en stor skare som kommer med palmegrener (Johannes Åpenbaring 7 vers 9), for å feire løvhyttefest.   I den nye verden vil løvhyttefesten feires hvert år.  "Det skal skje at alle folkeslagene... skal år etter år dra opp for å tilbe Konge, hærskarenes Herre, og for å feire Løvhyttefesten " (Profeten Sakria 14 vers 16).

Apostelen Johannes kalte den åttende dag den store dagen (Johannes' evangelium 7 vers 37).  Dette er en gledens dag, og på denne dagen sa Jesus: "Om noen tørster, han skal komme til Meg og drikke.  Den som tror på meg,.. ut fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann" (vers 38).  Han talte om den Hellige Ånd som er veien til et evig liv (vers 63).

Dagen kan sammenlignes med den nye verden i Johannes Åpenbaring.  Jesus sier der: "Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden.  Den som tørster, vil Jeg gi av kilden med livets vann uten betaling" (Johannes Åpenbaring 21 vers 7).  Johannes ble vist "en ren elv med livets vann, som funklet som krystall og som strømmer ut fra Guds og Lammets trone.... og på begge sider av elven vokser livets tre... bladene på treet er til legedom for folkeslagene" (Johannes Åpenbaring 22 vers 1,2).   På denne tiden vil jorden vil være full av Herrens kunnskap, slik havet er dekket av vann (Profeten Jesaja 11 vers 9).

Dette er tiden da "de døde, små og store" skal stå opp (Johannes Åpenbaring 20 vers 12,13),  Gud sier: "Jeg skaper en ny himmel og en ny jord... Der skal ikke lenger være noe spedbarn som bare lever noen få dager.  Det skal ikke være noen gammel som ikke når sine dagers fulle mål.  For ung er den som dør hundre år gammel.  ...De skal bygge hus og bo i dem.  ...Før de roper skal Jeg svare... Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen.  ... De skal ikke gjøre noe ondt og ikke ødelegge noe" (Profeten Jesaja 66 vers 17-25).

Det er Guds vilje at alle blir frelst (2. Petersbrev 3 vers 9).  Gud sendte Jesus for "at verden skulle bli frelst ved Ham" (Johannes' evangelium 3 vers 17).  Gud støter ikke bort for evig (Klagesangen 3 vers 31).   Når Jesus kommer tilbake vil alle folkeslag få tilbud om Guds Hellige Ånd, og et evig liv i Guds rike.  Alle ting ble skapt ved Jesus og for Ham (Kolosserbrevet 1 vers 16).  Han er den førstefødte av de døde (vers 18).  Han forliker alle ting, og gjorde fred ved blodet på Hans kors (vers 20,21).

På den åttende dag sier vi derfor sammen med apostelen Johannes: "Amen. Ja, kom, Herre Jesus!" (Johannes Åpenbaring 22 vers 17,20).